rykk tilbake til start
Sommeren 2007 var jeg og mamsen avgårde til sunnmøre for å tømme min farmors hus før det skulle selges.
Iløpet av de to ukene med intens jobbing, så ble mine nåværende rygg og nakkeplager trigget av en eller annen grunn. Siden har jeg ikke blitt kvitt dem annet enn for noen uker.
Ryggen er stiv, nakken verker og er stiv…og hodepine følger med, gnagende skuldre.
(Men turen sammen med mamsen og frøkena og oppdagelselferd i gammelt hus har gitt fantastiske minner 
)
Har vært så bra noen uker nå, litt skuldergnaging, men overser det lett når resten er bra;)
Men 3 dager med sitting (stor del på trestoler) har tatt helt knekken på meg.
Vondt.
Tråkker jeg litt skeivt så kjennes det ut som om ryggen holder på å revne.
Ibux er min lindrende venn, lindrer litt iallefall…gir meg litt av hodet tilbake i det minste;)
Kiropraktoren er også min venn, jeg ser frem til tirsdag.
Jeg vil finne på noe som døyver dette vonde, men aaaargh!
Driver med litt husmorsysler, avogtil er det greit at man kan sette på autopiloten.
Og ja…jeg vet jeg syter for småtterier egentlig, iforhold til hva mange andre sliter med. Måtte bare få det ut 
6. Februar, 2010 at 13:09
Kjære Trultemor, dette er hverken syting eller sutring! Å gå med kroniske vondter over så lang tid gjør noe med en…
Skulle så ønske jeg kunne lindre, eller vite noen gode triks som gjorde at alt forsvant!
*tenner ett lys og sender gode tanker*
Klem
6. Februar, 2010 at 13:18
Loa: go’jenta:)
joo, men iforhold til ditt f.ex, så er dette ingenting! Men iblant så topper det seg…føler jeg mister meg litt da, men jeg kommer tilbake:)
Go klem!
6. Februar, 2010 at 15:50
det å gå med kroniske smerter er ike noe godt, har selv gått med det siden januar i fjord
her så har jeg dager som er finne inni mellom mens andre ganger helt jævli
6. Februar, 2010 at 16:15
“Jeg skjønner hvordan du har det!”
He-he, bra vi kan skrive av oss frustrasjon og trøste på kryss og tvers i Blogglandia. Håper du finner en skikkelig reparasjonskur en gang, ikke bare litt lindring her og der. Selv om det er ytterst kjærkomment når det står på som verst. Bare LITT mindre vondt settes pris på.
Klem
6. Februar, 2010 at 16:49
Bondekone: det er ikke noe morro nei! Jeg vil ikke snakke om at det er kronisk, jeg velger å gå litt med hodet under armen;)
6. Februar, 2010 at 16:50
Merete: *ler* :))
Stemmer det, bare litt mindre vondt settes pris på. Og det blir jo sånn at man venner seg til smerte og tenker ikke alvorlig nok over at det ikke skal være sånn. (Tungt å iverksette tiltak, spesielt når leger bryr seg så lite som de gjør..)
Klem!
6. Februar, 2010 at 22:44
Føler meg akkurat sånn som han der om morgenen jeg også…:-) Akkurat nå er det skikkelig ille for jeg tryna på isen utenfor jobb ( gikk under varmepumpene og det var nysnø oppå så jeg tenkte ikke over at det var is under) datt så lang jeg var og slo skinka og venstre armen. Så nå er jeg enda litt mer mørbanka enn ellers…men er glad jeg ikke slo hodet i vinduskarmen for da hadde jeg sikkert blitt liggende der oppe..
Så vi har hatt en begivenhetsrik uke…for å si det sånn…mandag skal vi feire bursdag til gubben og jeg gleder meg til det. Kjekt når familien samles! Har lovet han hjemmelaget fløtekake, så den får jeg vel lage i morgen kveld.
Nå når jeg har en mann med ubrukelig høyrearm forstår jeg virkelig hvor mye jeg trenger den armen..puh…og det kunne visst gå opptil flere måneder før han kunne bruke den…lurer på hvordan det skal gå… :-S
Ja,ja…får vel ikke ta bekymringene på forhånd…
Ville bare innom og ønske deg en GOD HELG!
Go klem!
6. Februar, 2010 at 22:55
Tante Label! Å huff! Kunne gått skikkelig galt det! Jammen godt du enda er ung, så du ikke knakk lårhalsen;)
Hva er det med husbondens høyrearm da egentlig?
Klart det er trøblete med en arm for lite! Nei det er nåvel nok bekymringer om man ikke skal hente inn noen ekstra også :p
Masse god bedring hele veien…og lykke til med kakebakinga.
GOD HELG !
Stor klem!